Tildelingsbrev


Unit - Direktoratet for IKT og fellestjenenester i høyere utdanning og forskning rapporterer til Kunnskapsdepartementet. Her finner du Units tildelingsbrev.

Tildelingsbrev til Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning (Unit)

På bakgrunn av Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2020 sender Kunnskapsdepartementet med dette tildelingsbrev til Unit. Tildelingsbrevet er Kunnskapsdepartementets årlige styringsdokument. Eventuelle endringer eller ytterligere tildelinger blir formidlet gjennom supplerende tildelingsbrev i løpet av 2020.

Tildelingsbrevet skal publiseres på direktoratets nettsider så snart det er mottatt, jf. Bestemmelser om økonomistyring i staten, pkt. 2.3.2.

Tildelingsbrevet for 2020 består av følgende deler:

  1. Regjeringens prioriteringer og forventninger
  2. Mål for 2020
  3. Budsjett for 2020
  4. Andre forutsetninger og krav
  5. Rapportering og resultatoppfølging
 

1 Regjeringens prioriteringer og forventninger

1.1 Prioriterte områder 

Kunnskap er grunnlaget for demokrati, verdiskaping, bærekraftig utvikling og velferd. Kunnskap er også nøkkelen til å gi hver enkelt mulighet til å skape seg et godt liv, og til å møte utfordringene samfunnet vårt står overfor i årene som kommer. Regjeringen har høye ambisjoner om å utvikle Norge som kunnskapsnasjon. Regjeringen vil legge til rette for at den enkelte får utvikle sin kompetanse, slik at kompetansen er tilpasset endrede behov i arbeidslivet fremover.

Kunnskapsdepartementet har tre overordnede mål for kunnskapssektoren:

  • Alle deltar i arbeids- og samfunnsliv.
  • Alle har den kompetansen som de selv og samfunnet trenger.
  • Samfunnet har tilgang til oppdatert kunnskap av høy kvalitet.

Kunnskapsdepartementets politikk og budsjettprioriteringer for 2020 for å nå disse målene er beskrevet i Prop. 1 S (2019–2020). Det vises særlig til kap.1 for en overordnet omtale av kunnskapspolitikken, til programkategori 07.60 Høyere utdanning og forskning, til programkategori 07.40 Høyere yrkesfaglig utdanning og til kap. 5 for en samlet omtale av regjeringens oppfølging av langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. 

Granavolden-plattformen

Regjeringen vil satse på kunnskap som skal ruste oss for fremtiden, skape nye, grønne og lønnsomme arbeidsplasser og en bedre og mer effektiv offentlig sektor. I 2020 og de kommende årene vil regjeringen prioritere følgende områder som er relevante for forskning og utdanning:

  • omstilling, innovasjon og grønt skifte for å sikre fremtidig verdiskapning og et bærekraftig velferdssamfunn
  • styrke samspillet mellom næringslivet, akademia, innovasjons- og forskningsmiljøer
  • styrke utdanningskvalitet og sikre at høyere utdanning er relevant for å møte kravene fra arbeidslivet
  • fortsatt lærerløft for å sørge for en god og attraktiv lærerutdanning som sikrer at elevene opplever bedre læring og mestring
  • satsing på digitalisering for å heve kvalitet, effektivitet og relevans i forskning og utdanning og fortsatt satsing på digital kompetanse
  • et godt studentvelferdstilbud uavhengig av studentenes bakgrunn, økonomi og bosted
  • redusert bruk av midlertidige stillinger

Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2019–2028

Langtidsplanen skal bidra til å realisere regjeringens prioriterte prosjekter og gi forutsigbarhet for forsknings- og utdanningsmiljøene. De overordnede målene i langtidsplanen er styrket konkurransekraft og innovasjonsevne, møte store samfunnsutfordringer og utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet. Følgende områder vil ha særlig prioritet:

  • opptrappingsplanene for teknologiløftet, FoU for omstilling og fornyelse i næringslivet og kvalitet i høyere utdanning
  • de fem langsiktige prioriteringene: 1) hav, 2) klima, miljø og miljøvennlig energi, 3) fornyelse i offentlig sektor og bedre offentlige tjenester, 4) muliggjørende og industrielle teknologier og 5) samfunnssikkerhet og samhørighet i en globalisert verden
  • bygg i universitets- og høyskolesektoren, herunder klima- og miljøvennlige løsninger
  • universitetsmuseene
  • åpen tilgang til forskningsresultater og tilgjengeliggjøring og deling av data

Internasjonalisering

Internasjonalisering er en forutsetning for å sikre kvalitet i norsk forskning og utdanning og for utvikling av gode og internasjonalt orienterte studieprogrammer. Internasjonalt samarbeid er også sentralt for å møte store globale samfunnsutfordringer. Aktiv deltakelse i internasjonale programmer og samarbeid er avgjørende for å nå de nasjonale målene i langtidsplanen. Følgende områder har særlig prioritet:

  • EUs rammeprogram for forskning og innovasjon
  • EUs rammeprogram for utdanning
  • Panorama-strategien

Grønt skifte og bærekraftig utvikling

Grønt skifte og bærekraftig utvikling er tverrgående temaer som berører hele bredden av kunnskapssektorens virksomhet. Utdanning, forskning og innovasjon er sentrale i arbeidet med å oppfylle bærekraftagendaen som ble vedtatt av FNs generalforsamling i 2015 og klimamålene i Paris-avtalen. Forsknings- og utdanningsinstitusjoner er derfor viktige aktører for å nå regjeringens ambisjoner for grønt skifte og bærekraftig utvikling, og vi ber institusjonene ha særlig oppmerksomhet om:

  • forskning og utvikling av teknologiske løsninger
  • utvikling av humanistisk og samfunnsvitenskapelig forskning for å forstå hvordan mennesker, kultur og samfunn er avgjørende for å møte utfordringene, håndtere motstand og konflikter for å finne løsninger som fungerer og gir resultater
  • vurdere hvordan grønt skifte og bærekraftsmålene kan inkluderes i utdanningene
  • kutte klimagassutslipp av og i egen virksomhet gjennom klima- og miljøstrategier med tydelige miljømål

Utvikling av fremtidig politikk

I 2020 og 2021 er det planlagt flere utredninger, stortingsmeldinger og proposisjoner som vil påvirke og fordre bidrag fra utdanning og forskning, blant annet om studentmobilitet, livslang læring og arbeidslivsrelevans.

Universitets- og høyskolelovutvalgets utredning legges frem i februar 2020. Denne vil bli fulgt opp av en lovproposisjon våren 2021. Regjeringen tar også sikte på å legge frem en stortingsmelding våren 2021 som gjennomgår helheten i styringen og skal forankre en klar og forutsigbar styringspolitikk for statlige universiteter og høyskoler. Meldingen vil blant annet ta utgangspunkt i universitets- og høyskolelovutvalgets utredning og vil også omfatte en evaluering av ordningen med utviklingsavtaler. Meldingen vil bli lagt frem samtidig med forslag til ny lov for universitet og høgskoler, enten som egen melding eller som meldingsdel i lovproposisjonen.

Regjeringen vil dermed legge frem følgende stortingsmeldinger og lovproposisjoner i 2020 og 2021 for å følge opp og nå målene i kunnskapspolitikken:

  • internasjonal studentmobilitet
  • kompetansereformen Lære hele livet
  • arbeidslivsrelevans i høyere utdanning
  • styringspolitikk for statlige universiteter og høyskoler
  • lovproposisjon om universitets- og høyskoleloven
  • videregående opplæring i et livslangt læringsperspektiv

Som en oppfølging av Meld. St. 18 (2018-2019) Helsenæringen – Sammen om verdiskapning og bedre tjenester, vil regjeringen legge frem en handlingsplan for kliniske studier i 2020.

Samarbeid mellom Norges forskningsråd, NOKUT, Diku og Unit

Departementet forventer at Unit samarbeider tett med Diku, NOKUT og Norges forskningsråd til beste for sektorene. Dette for å videreutvikle kvaliteten i norsk forskning og utdanning, og for å bidra til sektorenes og hverandres gjensidige måloppnåelse der det er mulig. Særlig på analysefeltet forventer vi at NOKUT, Unit og Diku samarbeider tett og vurderer hvordan de samlede ressursene kan brukes best mulig. Det vises til nye mål når det gjelder samarbeidet mellom Diku, Unit og NOKUT. Videre forventes det at Unit samarbeider med KDs øvrige relevante underliggende organer som Utdanningsdirektoratet, Lånekassen og Kompetanse Norge. Det forventes også at Unit samarbeider med andre sektorer, slik som f.eks. helsesektoren.

1.2 Units formål

Virksomheten skal bidra til å realisere de til enhver tid gjeldende sektormålene for forskning og høyere utdanning. Virksomheten har ansvaret for nasjonal samordning og har et overordnet forvaltningsansvar på IKT-området. Virksomheten har myndighet til å treffe beslutninger innenfor sine hovedområder.

Unit har ansvar for drift og videreutvikling av en lang rekke tjenester som er helt sentrale for et velfungerende forsknings- og høyere utdanningssystem, blant annet Samordna opptak, Nasjonal vitnemålsdatabase, Felles studentsystem og Cristin, samt for utvikling av nye tjenester. Der det er hensiktsmessig bør det tverrsektorielle perspektivet inn.

1.3 Overføring av oppgaver

Etter fjorårets tildelingsbrev har Unit fått overført følgende oppgaver

  • Med virkning fra 18. oktober 2019 ble Unit tildelt oppgaven med å behandle søknader fra offentlige fagskoler om at enkeltutdanninger kan unntas fra deltakelse i det samordnede opptaket, jf. forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleforskriften) § 3 andre ledd.
  • Med virkning fra 1. november 2019 ble forvaltningen av forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleforskriften) overført fra Kunnskapsdepartementet til NOKUT. Departementet forutsetter et nært samarbeid mellom Unit og NOKUT om oppgaver knyttet til forvaltningen av forskriften. Dette gjelder særlig på områder der begge har kompetanse, som for eksempel skikkethet. Unit skal besvare henvendelser og fremme forslag til endringer i bestemmelsene om opptak, rangering, politiattest og klagenemnd.

I dette tildelingsbrevet overføres følgende oppgaver til Unit fra 1. januar 2020:

  • NOKUT og Unit skal ha et godt samarbeid når det gjelder skikkethet i høyere utdanning. NOKUT har ansvaret for skikkethetsforskriften i høyere utdanning fra 1. januar 2019. Departementet presiserer at Unit skal besvare henvendelser og fremme forslag til endringer i bestemmelsene om skikkethet.
  • Unit samarbeider med Kompetanse Norge om oppfølgingen av tiltak under Kompetansereformen Lære hele livet der Units bidrag er relevante.
 

2 Mål for 2020

Departementet har etter dialog med Unit og de andre direktoratene fastsatt nye mål og styringsparametere for direktoratene. Departementets intensjon er at målene er statiske, mens styringsparameterne er mer dynamiske og lettere kan endres

Mål 1 Digitaliseringen av universitets- og høyskolesektoren er godt samordnet og styrt

Styringsparametere

  • Forankrede og forpliktende mål, strategier og handlingsplaner for digitalisering
  • Effektiv og profesjonell styring av prosjektportefølje og fellestjenester
  • Bidra til god utnyttelse av ressurser og teknologi

Mål 2 God tilgang til fellestjenester som er innovative, effektive og har høy kvalitet for høyere utdannings - og forskningssektoren

Styringsparametere

  • Brukervennlige og framtidsrettede fellestjenester og systemer for utdanning, forskning og administrasjon
  • Utvikling og forvaltning av fellestjenestene i tråd med sektorens behov
  • Tilrettelegge for innovasjon og transformasjon

Mål 3 Informasjonssikkerhet og personvern i høyere utdanning og forskning er styrket

Styringsparametere

  • Bedre deteksjons- og analysekapasitet og økt evne til å håndtere trusler.
  • Økt kompetanse på informasjonssikkerhet og personvern i sektoren

Mål 4 Mer åpen forskning

Styringsparametere

  • Koordinerte tiltak for åpen forskning
  • Andelen åpne publikasjoner øker
  • Økt tilgjengelighet til forskningsdata.

Mål 5 Unit har god arbeidsdeling og samordning med andre forvaltningsorganer

  • Unit samarbeider med andre myndighetsorganer innenfor utdanning og forskning med sikte på god arbeidsdeling og økt effektivitet
  • Unit tilbyr bedre og mer effektive tjenester og arbeidsprosesser gjennom digitalisering
 

3 Budsjett for 2020

Stortinget har vedtatt statsbudsjettet for 2020. Forutsetningene for tildelingen følger av Innst. 12 S (2019–2020) og Prop. 1 S (2019–2020) og av forutsetningene og kravene fastsatt i dette brevet og i vedtektene til virksomheten.

3.1 Budsjettvedtak, kap. 273, post 50

I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2020 er det vedtatt å erstatte kap. 280, post 51 med nytt kap. 273, post 50 Unit – Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning. Stortinget har bevilget 164 495 000 kroner over kap. 273, post 50 som departementet med dette tildeler Unit. Det er lagt til grunn en prisøkning på 3,2 pst. og en reduksjon på 0,5 pst. som følge av reformen for avbyråkratisering og effektivisering.

Bevilgningen omfatter også en engangstildeling på 5 mill. kroner i 2020 som skal bidra til å finansiere arbeidet med sammenslåing og omorganisering av Units virksomhet.

I Revidert nasjonalbudsjett 2018, jf. Innst. 400 S (2017–2018) og Prop. 85 S (2017–2018), ble det varslet at virksomhetene i den sentrale forvaltningen under Kunnskapsdepartementet som ble omorganisert i 2018 og 2019, skulle utarbeide forpliktende gevinstrealiseringsplaner. Gevinstrealiseringsplanen for Unit innebærer at bevilgningen til Unit er redusert med 2,2 mill. kroner for 2020. For 2022 vil det være en ytterligere reduksjon på 1,4 mill. kroner.

Som følge av den inngåtte avtalen mellom Unit og Direktoratet for økonomistyring om økte leveranser av regnskapstjenester, er det i budsjettet for 2020 rammeoverført 120 000 kroner fra kap. 273, post 50 til kap. 1605, post 01 Direktoratet for økonomistyring.

I tråd med Revidert nasjonalbudsjett 2019 tildelte Kunnskapsdepartementet 10,4 mill. kroner til Unit for å starte utvikling av Nasjonalt vitenarkiv. Det er ikke tildelt nye midler for dette formålet for 2020, men departementet vil likevel understreke at det er viktig at Unit prioriterer dette arbeidet.

Unit er blitt avtalepartner for utdanningssektoren i "Norge digitalt"-samarbeidet som drives av Statens kartverk og som gjør digitalt kartmateriale for forskning og utdanning tilgjengelig for utdanningsinstitusjoner. Kunnskapsdepartementet har i 2019 tildelt 1,2 mill. kroner for å dekke kostnadene ved samarbeidet og kommer tilbake til en vedvarende finansiering.

3.2 Budsjettvedtak kap. 275, post 21

I statsbudsjettet for 2020 er det vedtatt å flytte bevilgningen på kap. 281, post 01 til nytt kap. 275 Tiltak for høyere utdanning og forskning, post 21 Særskilte driftsutgifter. Av Stortingets bevilgning over kap. 275, post 21 tildeler departementet 17 500 000 kroner til Unit.

Tildelingen skal gå til gjennomføring av det fireårige programmet for informasjonssikkerhet som startet i 2019.

​​​​​​​3.3 Budsjettvedtak kap. 241, post 21

Av Stortingets bevilgning på kap. 241, post 21 tildeler departementet 7 000 000 kroner til Unit. Midlene skal gå til arbeidet med å gjennomføre det første samordnede opptaket for fagskolene i 2020 og videre utvikling av det samordnede opptakssystemet for høyere yrkesfaglig utdanning.

Departementet kommer tilbake til midlene til Nasjonal klagenemnd for høyere yrkesfaglig utdanning og sekretariatet for klagenemnda i et eget tildelingsbrev.​​​​​​​

3.4 Utbetaling

Midlene utbetales til Unit i en rate.

​​​​​​​3.5 Kontroll

Kunnskapsdepartementet og Riksrevisjonen kan kontrollere at midlene blir brukt etter forutsetningene, jf. bevilgningsreglementet og lov om Riksrevisjonen § 12.

​​​​​​​3.6 Fullmakter

Stortinget har gitt Unit fullmakter som fornyes for ett år av gangen i forbindelse med Stortingets behandling av statsbudsjettet. I tillegg har departementet delegert administrative fullmakter til virksomheten. Oversikt over delegerte fullmakter følger vedlagt.

 

4 Andre forutsetninger og krav

4.1 Fellesføring fra regjeringen Inkluderingsdugnad

Unit skal arbeide for å utvikle rutiner og arbeidsformer for å nå målene for regjeringens inkluderingsdugnad. Unit skal i årsrapporten redegjøre for hvordan rekrutteringsarbeidet har vært innrettet for å nå målet om 5 pst. av nytilsettinger, vurdere eget arbeid opp mot målene og omtale utfordringer og vellykkede tiltak. Har Unit hatt nyansettelser i faste eller midlertidige stillinger i 2020, skal antallet med nedsatt funksjonsevne eller hull i CV-en, samt nyansettelser i faste og midlertidige stillinger totalt, rapporteres i årsrapporten. Virksomheten skal rapportere i tråd med veiledning publisert høsten 2019.

4.2 Andre krav

4.2.1 Informasjonssikkerhet

Departementet forutsetter at Unit oppfyller de nasjonale minstekravene til informasjonssikkerhet og personvern som følger av gjeldende regler og føringer. Disse kravene er oppsummert i policy for informasjonssikkerhet og personvern i høyere utdanning og forskning som er utarbeidet av Unit. Departementet forventer at Unit er en foregangsinstitusjon i etterlevelsen av denne policyen ettersom Unit har ansvar for å følge opp sektorens etterlevelse av kravene. Riktig sikkerhetsnivå ut over de nasjonale minstekravene besluttes av Unit.

Departementet forventer at Unit gjør selvstendige risikovurderinger og dimensjonerer forebyggende og konsekvensreduserende sikkerhetsarbeid i tråd med ledelsens egen risikoaksept. Unit har et særskilt ansvar som forvalter av fellestjenestene for høyere utdanning og forskning. Dette er i Units risikovurdering av sektoren identifisert som én av de viktigste informasjonsverdiene på sektornivået.

​​​​​​​4.2.2 Oppfølging av digitaliseringsstrategien for UH-sektoren

Digitalisering er et sentralt virkemiddel for å heve kvalitet, effektivitet og relevans i forskning og høyere utdanning. Unit har ansvaret for forvaltningen av IKT og digitalisering på sektornivå og skal følge opp og koordinere digitaliseringsarbeidet. I tillegg har Diku, NOKUT og Forskningsrådet viktige roller i digitaliseringsarbeidet gjennom sine oppgaver knyttet til kvalitetsutvikling og kvalitetssikring av utdanning og forskning. Departementet forventer et konstruktivt samarbeid om digitalisering mellom de fire virksomhetene, og at de fire virksomhetene også samarbeider med universitetene og høyskolene om deres oppfølging av digitaliseringsarbeidet.

Departementet forventer at de tre direktoratene samarbeider tett for å øke den utdanningsfaglige bruken av digital teknologi i undervisning og læring gjennom et samvirke av ulike tiltak og virkemidler. Diku skal, i samarbeid med NOKUT og Unit, kartlegge relevante prosjekter i sin prosjektportefølje som har tatt i bruk digital teknologi for å styrke undervisningen og læringen med sikte på å finne tiltak som har bredt spredningspotensiale og gode resultater å vise til. Direktoratene skal vurdere måter å spre god praksis på.

Direktoratene avklarer med universitetene og høyskolene om, og i så fall på hvilken måte, det bør etableres et tettere samarbeid om kompetanseutvikling på tvers av institusjonene. Departementet forventer et systematisk samarbeid mellom de tre direktoratene og sektoren om utviklingen av framtidige stimulerende tiltak. Direktoratene koordinerer sin konferanseaktivitet og andre målgrupperettede aktiviteter, samt vurderer hvordan de best kan samarbeide med og utfylle sektorens egne aktiviteter på feltet.

NOKUT vurderer mulige måter å stille krav til utdanningsfaglig digital kompetanse i regelverket på, herunder også om andre virkemidler enn regulering kan være hensiktsmessige. Unit arbeider videre for at sektoren får felles integrasjonsplattformer som understøtter behovene i det digitale læringsmiljøet. Problemstillinger omkring valgfrihet i bruk av "fagnære digitale verktøy" bør vurderes nærmere i et samarbeid med sektoren.

Digitaliseringsstrategien for 2017–2021 gir en tydelig retning for arbeidet, og handlingsplan for digitalisering i høyere utdanning og forskning skal legges til grunn for realisering av strategien. Departementet forventer at universiteter og høyskoler følger opp mål, tiltak for samarbeid om digitalisering og finansieringsmodellen som er vedtatt for felles investeringer, hvor Digitaliseringsstyret har en styrende rolle. Tiltak som egner seg som fellesløsninger må også realiseres som fellesløsninger.

Revisjon av digitaliseringsstrategien

Digitaliseringsstrategien for universitets- og høyskolesektoren for 2017–2021 skal revideres i 2020 og ny digitaliseringsstrategi lanseres fra 01.01.2021. Unit skal lage et utkast til ny digitaliseringsstrategi i samarbeid med universitets- og høyskolesektoren. Det forutsettes også at Digitaliseringsstyret for høyere utdanning og forskning og de oppnevnte fagutvalgene med representanter fra sektoren involveres. Dagens digitaliseringsstrategi omfatter ikke målbilder som går på innhold, dimensjonering av studietilbud og forskningsinnsats.

Departementet mener at en ny strategi bør gi et helhetlig bilde av regjeringens forventninger1 til alle sider ved digitalisering i universitets- og høyskolesektoren, herunder yrkes- og profesjonstilpasset digital kompetanse, dimensjonering av studietilbud, desentralisert utdanning, forskningsinnsats på særlig viktige områder som for eksempel digitalisering for grønt skifte, stordata og kunstig intelligens. Unit skal underveis i arbeidet regelmessig orientere Kunnskapsdepartementet om fremdriften. Utkast til ny digitaliseringsstrategi skal oversendes Kunnskapsdepartementet innen 1. oktober 2020.

​​​​​​​4.2.3 Likestilling, mangfold og bekjempelse av seksuell trakassering

Kunnskapsdepartementet forventer at virksomhetene arbeider aktivt for å fremme like karrieremuligheter for kvinner og menn og tilrettelegge for et større mangfold. Vi viser videre til det som står om bekjempelse av seksuell trakassering i tildelingsbrevet for 2018 og forventer at dette arbeidet videreføres.

Stortinget vedtok 17. juni 2019 endringer i likestillings- og diskrimineringsloven som innebærer at aktivitets- og redegjørelsesplikten for arbeidsgivere og offentlige myndigheter styrkes. De nye reglene trer i kraft 1. januar 2020. Den styrkede plikten innebærer bl.a. at arbeidsgivere i offentlig virksomheter skal gjennomføre lønnskartlegging fordelt etter kjønn annethvert år. Den første kartleggingen skal gjennomføres innen utgangen av 2021.

Direktoratet forventes å gjøre seg kjent med de nye reglene og sette i verk nødvendig tiltak.

 

5 Rapportering og resultatoppfølging

5.1 Rapportering om resultater og planer

Departementet minner om at Unit innen 15. mars 2020 skal sende årsrapport for 2019 til postmottak@kd.dep.no, med kopi til Riksrevisjonen og Database for statistikk om høgre utdanning (DBH). Nærmere krav til denne årsrapportene fremgår av dokumentet Rapporteringskrav for årsrapport (2019-2020) som var vedlagt fjorårets tildelingsbrev.

Årsrapport for 2020 skal sendes inn innen 15. mars 2021. Departementet gjør oppmerksom på at årsrapporten skal publiseres på virksomhetens nettside innen 1. mai.

Rapporteringskravene følger av vedlagte dokument Rapporteringskrav for årsrapport 2020. Dokumentet er også tilgjengelig i DBH. Årsrapporten skal gi et dekkende bilde av virksomhetens resultater og gi departementet grunnlag for å vurdere måloppnåelse og ressursbruk, jf. Bestemmelser om økonomistyring i staten.

Unit skal rapportere data til DBH. Krav til datarapporteringen og fristene gjennom året finnes på DBHs nettsider: https://dbh.nsd.uib.no/dokumentasjon/rapporteringskrav/

Unit skal avlegge delårsregnskap og årsregnskap for 2020. Departementet vil i egne brev angi hvilke frister og krav som vil gjelde for delårsregnskapene og årsregnskapet.

Departementet viser til Finansdepartementets rundskriv R-10/2019 når det gjelder rapportering av regnskapsopplysninger til statsregnskapet for 2020.

I 2018 tildelte Kunnskapsdepartementet 12 000 000 kroner til Unit for bl.a. å bidra til å etablere et nasjonalt universitets- og høyskolekonsortium for innkjøp av åpne, norske tidsskrift innenfor humaniora og samfunnsfag som en prøveordning for perioden 2018–2020. Departementet ber om at evaluering av ordningen inngår i Units årsrapport for 2020.

En oversikt over styringsdialogen mellom departementet og Unit er vedlagt.

5.2 Budsjettforslag for 2022

Unit må utarbeide eventuelle budsjettforslag i tråd med vedlagte Veiledning for fremstilling av budsjettforslag for 2022.

Frist for innsendelse av budsjettforslag for 2022 er 1. november 2020. Forslagene sendes til postmottak@kd.dep.no.

5.3 Styringsdialogen i 2020

Etatsstyringsmøtet skal være en strategisk dialog mellom departementet og Units ledelse om Units utvikling. Sentrale tema i møtet er resultater, ambisjoner, rammebetingelser, strategiske prioriteringer og utfordringer. Unit ivaretar også noen oppgaver for Helse- og omsorgsdepartementet. Disse følges også opp i halvårlige, formaliserte møter mellom Unit og Helse- og omsorgsdepartementet.

Departementet inviterer med dette Unit til etatsstyringsmøte i 2020. Etatsstyringsmøtet har en tidsramme på to timer og er berammet til 29. april 2020 kl. 09.30-11.30. Møtet vil finne sted i Kunnskapsdepartementets lokaler i Kirkegata 18, Oslo. Vi ber om at deltakerliste sendes departementet senest to uker før møtedato.

Unit kan melde inn strategisk viktige saker for virksomheten til etatsstyringsmøtet samtidig med innsending av årsrapport for 2019 den 15. mars 2020. Til hver innmeldte sak skal det gis bakgrunnsinformasjon på inntil en halv side.

Departementet sender dagsorden i god tid før møtet. Unit får en skriftlig tilbakemelding fra departementet på bakgrunn av årsrapporten for 2019, tilstandsrapporten for universitets- og høyskolesektoren 2020, tilstandsrapporten for fagskolesektoren, resultatrapporteringen til DBH og dialogen i etatsstyringsmøtet.

 

Med hilsen

Knut Børve (e.f.) ekspedisjonssjef

Rolf L. Larsen avdelingsdirektør

Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer

 

Vedlegg:

 

Frister: Innsending av årsrapport for (2019-2020)

15.03.2020

Innsending av budsjettforslag for 2022

01.11.2020

Innsending av årsrapport for 2020

15.03.2021

   

Kopi:

  • Helse- og omsorgsdepartementet
  • Riksrevisjonen
  • UNINETT AS

 

Tidligere tildelingsbrev


Del: Share to LinkedIn Share to Facebook Share by mail Share to Twitter