Rammeverk for kvalitetssikring av digitaliseringsprosjekter i høyere utdanning og forskning


Digitaliseringsstyret har vedtatt at prosjekter som skal ha støtte fra fellesmidlene skal styres med en dedikert styringsgruppe og en ekstern kvalitetssikring.

Målet for kvalitetssikring og rammeverket for kvalitetssikring av prosjekter i sektorene er knyttet opp til behovet for koordinering og oppfølging av prosjekter slik at det etableres trygghet med hensyn til risiko, gevinstvurdering og framdrift i prosjektene, jfr. Digitaliseringsstyrets vedtak i møte 11. april 2019.
 
Rammeverket tar utgangspunkt i de 3 første beslutningspunktene i DIFIs prosjektveiviser:
 
BP1 – Tilsagn til prosjektmandat.

BP2 – Avdekke om valg av konsept er det rette.

BP3 – Avdekke om prosjektet vil være tilfredsstillende organisert og har rett kostnadsestimat og hensiktsmessig gevinstrealiseringsplan.

Kategorisering

Gruppe A
  • Prosjekter med utviklings- og gjennomføringskostnad på over 10 MNOK
  • Kvalitetssikring gjennomføres av ekstern arbeidsgruppe
  • For disse prosjektene legger kvalitetsikringen til grunn at prosjektet har gjennomført en samfunnsøkonomisk analyse, jfr. utredningsinstruksen.
Gruppe B
  • Prosjekter med utviklings- og gjennomføringskostnad på mellom 2 og 10 MNOK
  • Kvalitetssikring gjennomføres av intern arbeidsgruppe i Unit
  • For prosjekter i denne kategorien legger kvalitetssikringen til grunn at det gjennomføres forenklede analyser i henhold til utredningsinstruksen.
Gruppe C
  • Prosjekter med utviklings- og gjennomføringskostnad på under 2 MNOK
  • Det legges til grunn en forenklet kvalitetssikring som gjennomføres av sekretariatet til digitaliseringsstyret
  • For prosjekter i denne kategorien legger kvalitetssikringen til grunn at det gjennomføres minimums analyser i henhold til utredningsinstruksen

Kvalitetssikringen skal gjøres uavhengig av prosjektorganisasjonen, og for A-prosjekter også uavhengig av Unit og Digitaliseringsstyret. Dette erstatter ikke annen kvalitetssikring (f.eks. prosjektintern kvalitetssikring) i gjennomføringen av prosjektene.

Prosjekteier må i oppstartsfasen vurdere behovet for kvalitetssikring ut i fra prosjektets kompleksitet. Kompleksitet og forretningsmessig påvirkning legger grunnlaget for kompleksiteten i kvalitetssikringen:

  • Kompleksitet og forretningsmessig påvirkning drives av grad av ny teknologibruk og grenseflater mot andre prosjekter.
  • En god kvalitetssikringsprosess krever et godt og tett samarbeid mellom ekstern kvalitetssikrer og de som har utarbeidet underlaget.
  • Kvalitetssikringen skal gjøres uavhengig av prosjektorganisasjonen, og uavhengig av UNIT og Digitaliseringsstyret for A-prosjekter.

Nødvendig dokumentasjon

Alle nødvendige dokumenter for å belyse prosjektet skal være på plass når kvalitetssikring starter. Dette inkluderer alle beslutningsunderlag og analyser som er benyttet til å utforme dokumentasjonen.

BP1
  • Mandatet for konseptfasen
BP2
  • Mandatet
  • Prosjektforslag
  • Prosjektbegrunnelse (Business Case)
  • Faseplan for planlegging
  • Erfarings- og endringslogg
BP3
  • Prosjektforslag
  • Prosjektbegrunnelse (oppdatert)
  • Erfarings- og endringslogg
  • Styringsdokument
  • Gevinstrealiseringsplan
  • Faseplan for gjennomføring

I smidige utviklingsprosjekter vil det være nødvendig å detaljere ut utviklingsmetodikk, beslutningsmyndighet, strategi og prosess for test og akseptanse, samt arkitekturdokument.

Rammeverket kan leses her.


Del: Share to LinkedIn Share to Facebook Share by mail Share to Twitter
Har du noen spørsmål? Ta kontakt med:
Ole-Jon Norgård Lund
Rådgiver