Innspillnotat for ny digitaliseringsstrategi - innspillsrunde 1



Bakgrunn og behov 

Dagens digitaliseringsstrategi (2017-2021) for universitets- og høyskolesektoren ble lansert i 2017, og hadde som mål å gi en retning for digitaliseringen av sektoren, og hvordan denne skal bidra til økt studiekvalitet, økt arbeidslivsrelevans i studietilbud og styrket forskningsinnsats. Strategien inneholder målbilder som beskriver ønsket fremtidig tilstand for studenter, lærere, forskere, ledelsen på ulike nivåer i UH-institusjonene, samt for data og infrastruktur og administrative systemer.  

Kunnskapsdepartementet ber også om at ny strategi beskriver digitalisering for innhold og dimensjonering av studietilbud, samt forskningsinnsats. Strategien skal identifisere muligheter, utfordringer og egnede digitaliseringstiltak når det gjelder yrkes- og profesjonstilpasset digital kompetanse, dimensjonering av studietilbud og desentralisert utdanning. Det samme gjelder for forskningsinnsats på særlig viktige områder, som for eksempel digitalisering for grønt skifte, stordata og kunstig intelligens. Den nye strategien skal gi et helhetlig bilde av alle sider ved digitaliseringen i UH-sektoren.  

Om innspillsrunden – hva vi ønsker innspill på 

I denne delen følger noen spørsmål som viser hvilke tema det er ønskelig å få innspill på, men det er også åpent for andre innspill. Innspillene bør struktureres slik at det kommer fram hvilket område de knyttes til: forskning, høyere utdanning, administrasjon eller andre forhold.  

  • Hvilke digitale muligheter og utfordringer innen utdanning, forskning og hos institusjonene bør løftes fram i digitaliseringsstrategien? Hva er de viktigste grepene for å ta UH-sektoren videre? Hvordan skal digitalisering bidra til å forenkle, forbedre og fornye høyere utdanning og forskning?  
  • Målbildene det arbeides etter for studenter, lærere, forskere, ledere, infrastruktur og informasjonssikkerhet er brukt i handlingsplan for digitalisering, og finnes beskrevet i vedlegg,  
    • Bør det gjøres justeringer i eksisterende målbilder? 
    • Hvordan bør målbilder for samfunnsliv, arbeidsliv og næringsliv beskrives? 
  • Tiltak som bør vurderes på strategisk plan (med begrunnelse opp mot målbilder), gjerne relatert til  
    • forskningsinnsats på særlig viktige områder, som for eksempel digitalisering for grønt skifte, stordata og kunstig intelligens 
    • yrkes- og profesjonstilpasset digital kompetanse, dimensjonering av studietilbud og desentralisert utdanning 
    • FNs bærekraftmål og det grønne skiftet 
    • målene i langtidsplan for forskning og høyere utdanning, eller andre sektorføringer

Rammer og føringer 

Alle tiltak og satsinger som gjennomføres ved universiteter og høyskoler skal bidra til å realisere sektormålene for forskning og høyere utdanning, som fastsatt i Statsbudsjettet (Prop. 1 S). Dette gjelder også for digitaliseringstiltak. Felles for alle tiltak, strategier og satsinger i kunnskapssektoren er at de skal bidra til: 

  • Høy kvalitet i utdanning og forskning  
  • Forskning og utdanning for velferd, verdiskapning og omstilling  
  • God tilgang til utdanning  
  • Effektiv, mangfoldig og solid høyere utdanningssektor og forskningssystem  

Siden strategien ble lansert, er det laget en handlingsplan for digitalisering i høyere utdanning og forskning. Handlingsplanen skal følge opp og bidra til å realisere digitaliseringsstrategien, gjennom å konkretisere og fremme aktiviteter og tiltak. Planen legges til grunn for realiseringen av digitaliseringsstrategien.  

Arbeidet med strategien skal ses i sammenheng med politiske mål og satsingsområder uttrykt gjennom regjeringsplattformen, langtidsplanen for høyere utdanning og forskning, samt stortingsmeldinger og utredninger (for eksempel om studentmobilitet, kompetansebehov, livslang læring eller arbeidslivsrelevans). 

Digitalisering på nasjonalt plan styres av felles føringer som Digital Agenda, Nasjonal strategi for digital sikkerhetskompetanse, Digitaliseringsstrategi for offentlig sektor (2019-2025), Nasjonal strategi for kunstig intelligens, Nasjonal geodatastrategi og årlige digitaliseringsrundskriv. Strategiene peker på utfordringer innen digitalisering knyttet til 

  • Å sette brukeren i sentrum 
  • Sammenhengende tjenester og helhetsperspektiv 
  • Bedre bruk av data 
  • Digital kompetanse og samfunnsansvar

Hvordan innspillene vil bli fulgt opp 

Innspillene som kommer inn, vil danne et grunnlag for det videre arbeidet med strategien. Arbeidsgruppen vil gå gjennom og sammenstille innspillene, som deretter legges frem for videre drøfting og behandling i fagutvalgene og Digitaliseringsstyret. 
Strategien overleveres Kunnskapsdepartementet 15. januar 2021 og lanseres 1. april 2021.

Innspillene er offentlige og vil bli publisert på våre nettsider for ny digitaliseringsstrategi

Vedlegg:
Målbilder i dagens handlingsplan for digitalisering i høyere utdanning og forskning 

Målbilder for utdanning

Studenter  

  • MU1 - møter aktiviserende og varierte lærings- og vurderingsformer der digitale muligheter utnyttes. 

  • MU2 - opplever data og teknologi integrert i fagene slik at dette utvikler den digitale dannelsen rundt begrensninger og implikasjoner ved teknologibruk. 

  • MU3 - har tilgang til et moderne, personlig læringsmiljø som legger til rette for både individuelle læringsopplegg og samarbeidslæring, samt gir fleksibilitet.  

Lærere 

  • MU4 - har god digital og pedagogisk kompetanse i en samarbeids- og delingskultur. 

  • MU5 - opplever et bredt tilbud av applikasjoner, digitale verktøy og tjenester som støtter gjennomføringen av utdanningen. 

Ledere for høyere utdanning  

  • MU6 - inkluderer digitalisering i tiltak og prosesser for å nå institusjonens mål. 

  • MU7 - legger til rette for at fagmiljøene samles rundt å bruke digitalisering for å heve kvaliteten i utdanningen. 

  • MU8 - har god tilgang på utdanningsrelatert informasjon og beslutningsstøtte. 


Målbilder for forskning

Forskere i UH-sektoren, helsesektoren og forskningsinstituttene 

  • MF1 - har tilgang til vitenskapelige publikasjoner, forskningsdata og offentlige data som grunnlag for sitt arbeid. 

  • MF2 - gjør resultater fra forskningen (publikasjoner, data og annet) enkelt gjenfinnbare og i så stor grad som mulig tilgjengelige for gjenbruk. 

  • MF3 - har tilgang til et oversiktlig og brukervennlig tjenestetilbud som støtter både faglige og administrative oppgaver. 

  • MF4 - har tilgang til tjenester som gjør det mulig å samhandle effektivt med andre forskere på tvers av fag og sektorer, nasjonalt og internasjonalt. 

  • MF5 - har tilgang til opplæring som gir kompetanse til å utnytte tjenestene optimalt. 

Forskningsledere på alle nivå 

  • MF6 - har god tilgang på informasjon og beslutningsgrunnlag. 

 

Målbilder for administrasjon, ledelse og kontorstøtte 

  • MA1 - Det er etablert en felles systemportefølje som løser tverrgående administrative behov: 

    • MA1.1 - Administrative arbeidsprosesser og brukergrensesnitt er forbedret og effektivisert gjennom standardisering og digitalisering. 
    • MA1.2 - Mulighetene for automatisering og selvbetjening er godt utnyttet slik at tjenestene framstår som enkle, effektive og brukervennlige. 

    •  MA1.3 - Alle tjenester, informasjon og kommunikasjon er så langt det er mulig digitalt tilgjengelige. 

  • MA2 - Ledelsen har god tilgang på informasjon og beslutningsstøtte. 

  • MA3 - Administrativt ansatte har nødvendig digital kompetanse til å utføre sine oppgaver effektivt. 

 

Målbilder for infrastruktur, mellomvare og data 

  • MIMD1 - Brukeren har enkel, trygg og riktig tilgang til nødvendige digitale ressurser. 

  • MIMD2 - IKT-løsninger snakker sammen. 

  •  MIMD3 - Data samles, prosesseres, deles og arkiveres innenfor trygge rammer. God håndtering av data gjennom hele livssyklusen bidrar til forenkling, forbedring og innovasjon. 

  • MIMD4 - Infrastrukturen er fleksibel, tilgjengelig og trygg. Den legger til rette for mobilitet og utvikling, og har tilstrekkelig kapasitet. 

 

Målbilder for informasjonssikkerhet og personvern

  • MIS1 - Helhetlig styring av informasjonssikkerhet og personvern er et fundament for digitalisering og strategiske satsinger. 

  • MIS2 - Institusjonene har egeninteresse i å løfte kravene til informasjonssikkerhet og personvern høyere enn de nasjonale minstekravene, basert på informasjonens verdi. 

  • MIS3 - Ledelsen ivaretar institusjonenes informasjonsverdier, og følger nasjonale føringer gjennom et systematisk arbeid for tilfredsstillende informasjonssikkerhet og personvern. 

  • MIS4 - Forskere ivaretar informasjonssikkerheten til data, herunder forskningsdata, og forskningsdeltakernes personvern på en tilfredsstillende måte. 

  • MIS5 - Studenter og ansatte er i stand til å håndtere data slik at hensynet til informasjonssikkerhet og personvern ivaretas. 

  • MIS6 - All bruk av data og IKT ivaretar hensynet til informasjonssikkerhet og personvern gjennom hele livsløpet (innebygd informasjonssikkerhet og personvern). 


Del: Share to LinkedIn Share to Facebook Share by mail Share to Twitter