Nye data om helse og helsetjenester: Økt tillit til det norske helsevesenet

Nye data om holdninger til helse fra den norske delen av ISSP-undersøkelsen fra 2021 om helse og helsetjenester er nå tilgjengelige i Surveybanken. Tallene viser at tilliten til helsevesenet har økt, og at folk er villig til å betale mer skatt for å forbedre det.

15. november 2023

ISSP – International Social Survey Programme har gjennomført årlige intervjuundersøkelser siden 1985.

Formålet er å samle inn sammenlignbare data til forskning om alt fra sosial ulikhet, familie og kjønnsroller, til religion og samfunnsdeltakelse. I 2021 var tema helse og helsetjenester.

Per 2023 er det 45 medlemsland i ISSP. Sikt er norsk medlem i undersøkelsen, og ansvarlig for å samle inn og tilgjengeliggjøre data fra Norge.

Se tallene fra den norske delen av ISSP og last dem ned via Surveybanken

Økt tiltro til helsevesenet

Det er andre gang det har blitt samlet inn data om helse og helsetjenester i ISSP. Undersøkelsen ble gjennomført i perioden november 2021 til mars 2022, altså under koronapandemien.

Tallene fra de norske dataene viser en økning i grad av tillit til det norske helsevesenet fra 2011 til 2021. Flere av variablene i datasettet viser denne trenden.

I 2021 oppga 57 prosent av respondentene at de var svært fornøyd eller fullstendig fornøyd med det norske helsevesenet. I 2011 var det 23 prosent som svarte det samme.

Illustrasjon: Meninger om helsevesenet
Illustrasjon: Meninger om helsevesenet

I 2011 svarte ca halvparten av respondentene at de hadde full tillit, eller stor grad av tillit til det norske helsevesenet. I 2021 svarte hele fire av fem det samme.

Andelen respondenter som mente de helt sikkert eller sannsynligvis ville få den beste behandlingen tilgjengelig i Norge, dersom de ble alvorlig syk, økte fra 66 prosent til 82 prosent i samme periode.

Høyere tiltro til leger

I 2011 var én av fire nordmenn uenige i påstanden «Helsevesenet i Norge er generelt sett ineffektivt». I 2021 hadde andelen som var uenige økt til halvparten av de spurte.

Over halvparten, 57 prosent, av de spurte var uenige i påstanden «Leger bryr seg mer om det de tjener enn om sine pasienter». Dette er en økning fra 2011, hvor kun 43 prosent av de spurte var uenige.

Tilsvarende har andelen som var uenige i at legers medisinske kompetanse ikke er god nok, økt fra 26 prosent i 2011 til 46 prosent i 2021.

Illustrasjon: Påstander om helsevesenet
Illustrasjon: Påstander om helsevesenet

Flere vil betale høyere skatter for å forbedre helsetjenester

Samtidig viser dataene også at flere er villig til å betale høyere skatter for å forbedre norske helsetjenester.

Illustrasjon: Villighet til å betale høyere skatt
Illustrasjon: Villig til å betale høyere skatt

I 2011 svarte til sammen 28 prosent at de var villige til å betale høyere skatter. I 2021 hadde dette tallet økt til 40 prosent.

Tallene viser også at de fleste mener man bør ha tilgang til helsetjenester finansiert av det offentlige, uavhengig av statsborgerskap.

Andelen som svarte at de var enige eller sterkt enige i påstanden under økte fra 43 til 52 prosent fra 2011 til 2021.

Påstand: Folk burde ha tilgang til offentlige helsetjenester selv om de ikke er norske statsborgere
Illustrasjon: Tilgang til offentlig finansierte helsetjenester uavhengig av statsborgerskap

Få tilgang til dataene via Surveybanken

Data fra ISSP er fritt tilgjengelig for forskere og studenter innen universitets- og høyskolesektoren.

I Surveybanken finner du også lenke til de internasjonale dataene fra andre ISSP-undersøkelser.

De internasjonale dataene fra undersøkelsen om helse, inkludert de norske dataene, publiseres til våren 2024 via arkivet for ISSP, GESIS.

Om ISSP - International Social Survey Programme

  • ISSP ble etablert i 1984 av grunnleggerne Australia, Tyskland, Storbritannia og USA. Siden har ISSP inkludert medlemmer som dekker ulike kulturer over hele verden.
  • De institusjonelle medlemmene representerer ett land hver og består av akademiske organisasjoner, universiteter eller undersøkelsesbyråer. Alle store beslutninger blir gjort demokratisk, hvert land har en stemme. 
  • Siden starten har over en million respondenter deltatt i ISSP-undersøkelsene. Siden undersøkelsene er utformet for replikasjon, kan de brukes til både tverrnasjonale og tverrgående sammenligninger, som legger grunnlaget for et stort spekter av samfunnsvitenskapelig forskning.
  • ISSP responderer regelmessig på dagens utvikling innen samfunnsvitenskap ved å inkludere nye emner eller utvikle nye moduler.
  • For å sikre høyeste standarder for datakvalitet, gjennomfører ISSP omfattende studieovervåking og publiserer detaljer om hvordan de nasjonale ISSP-undersøkelsene er gjennomført i de deltakende landene. 

Aktuelt fra Sikt