The BIBSYS Conference 2020

De fire «gamle» universitetsbibliotekene – BOTT (Bergen, Oslo, Trondheim og Tromsø) har samarbeidet i mange år, og gjennom de siste 3-4 årene har samarbeidet blitt stadig tettere med blant annet felles anbud på leveranse av bok- og tidsskrifttjenester og forhandling og administrasjon av forlagsavtaler.
Hva er bakgrunnen for det tette samarbeidet? Hvordan organiserer vi oss? Hvilke resultater kan vi vise til? …og hvordan jobber vi oss gjennom de harde realitetene i «ekteskapet»?

Cristin er det nasjonale forskningsinformasjonssystemet i Norge, der deltakende institusjoner fra flere forskningssektorer kan koble prosjekter, forskere og forskningsresultater sammen på en enkel måte. Målet for Cristin er å gi et godt overblikk over norsk forskning, og å bidra til forenkling av forskningsadministrative oppgaver gjennom å bidra til gjenbruk av informasjonen i Cristin. Data fra Cristin brukes bl.a. i forhandlinger og for evalueringer og benchmarking, og for å gi beslutningsstøtte. I denne presentasjonen vil vi gi noen eksempler på bruk av Cristin, og nytteverdien av å ha strukturerte data om norsk forskning lett tilgjengelig.

Pliktavleveringen er utgangspunktet for hele Nasjonalbiblioteket samling, og mange av tjenestene våre baserer seg på nettopp dette materialet.

Endringene i loven om pliktavlevering var gjeldende fra 1. juni 2016. Forskriftene fra 1. juli 2018. Hva vil endringene bety? Og hvordan kan det gis tilgang til dette materialet?

Søket fra vår nettside nb.no utvides. Hva er nytt?
Biblioteksøk – hva er det, og hva det kan brukes til?

Bibliotekutvikling.no er Nasjonalbibliotekets nettsted for alle ansatte i bibliotek.
Her har vi samlet informasjon om våre tilbud og tjenester og annet nyttig. Hva finner en der, og hvordan kan disse sidene være til hjelp?

RIMMF (RDA In Many Metadata Formats) er et gratis katalogiseringsverktøy som gjør det lettere å forstå RDA både visuelt og konseptuelt. I RIMMF bruker man ikke MARC21, og det blir lettere å se hvordan RDA-regelverket får sin praktiske utforming i katalogen. Presentasjonen vil demonstrere programmet, samt vise noen eksempler på hvordan man muligens vil katalogisere i en fremtid uten MARC.

Har du lurt på hvorfor Alma oppfører seg som hun gjør? Hvorfor kan brukerne bestille noe i Oria, men plutselig ikke få lånt boka? Denne presentasjonen er en reise i Almas regelverk og logiske kretser. Hver låner sin bok og hver bok sin låner. Og ikke minst; hver bok sin lokasjon, policy og regelsett. Sesjonen tar sikte på å forklare og gi økt forståelse for sammenhengene i Almas utlånsregime.

I 2019 forhandlet Unit lisensavtaler og åpen tilgang fram avtaler om åpen publisering med fire av de største utgiverne av forskningsartikler: Elsevier, Wiley, Springer og Taylor & Francis. Denne såkalte “road to transition” -- altså veien til åpen publisering –  er resultat  av  internasjonalt samarbeid med nasjonalt forankring og med omfattende støtte fra forskningsinstitusjonene. Avtaletypen representerer også en ny arbeidsflyt for både forIagene og bibliotekene.  

Nils Andenæs og Tore Nilsen er to av dem som har forhandlet fram de nye avtalene og som er involvert i arbeidet med administrasjon av avtalene etter at de er implementert. I denne sesjonen vil de snakke om hvordan disse avtalene ble forhandlet fram, og hva de innebærer.  

Bibliotekene som tilbyr forskningslitteratur trenger kunnskap om avtaler med åpen tilgang for å veilede publikum og forskere. Hvordan bør biblioteket ruste seg for denne “road to transition”? Hvordan kan landskapet for åpen vitenskapelig publisering se ut i framtida?

Basert på henvendelser Unit har fått inn til brukerstøtte viser vi:

- Slik aktiverer du en pakke
- Slik aktiverer du en enkelttittel
- Slik legger du inn lokal beholdning på en aktivert tittel
- Slik aktiverer du titler fra CZ via Excel-fil
- Slik oppdaterer du en CZ-pakke med lokal beholdning via Excel-fil
- Ukentlig oppfølging med Community Zone Update Task List
- Automatisk opplasting av beholdning (Upload Electronic Holding)

Aalborg universitetsbibliotek har i flere år kjøpt hylleklare bøker fra to ulike leverandører. Bøkene er ferdig katalogisert og merket og i prinsippet helt hylleklare når de kommer til biblioteket. I denne sesjonen får vi høre om bibliotekets erfaringer med hylleklare bøker. Biblioteket har tidligere brukt Aleph, men gikk i november 2019 over til Alma, og har også rukket å gjøre noen erfaringer med hylleklare bøker i Alma.

Avdeling for samlinger ved Universitetsbiblioteket, UiT, deler på sine erfaringer med å kjøpe tilleggstjenester fra leverandør. Målet har vært å effektivisere manuelle rutiner ved klargjøring av trykte bøker for utlån.

I Primo analytics kan man hente ut statistikk og rapporter om søkeadferden og aktiviteten i Oria. Emmanuelle Dabin fra teamet for sluttbrukerrettede tjenester i Unit informerer om hvilke data som er tilgjengelige, hvilke standardrapporter som finnes og hvordan du setter opp din egen rapport. Det er satt av tid til spørsmål fra salen. Sesjonen har en varighet på ca 20-25 minutter + spørsmål.

Hausten 2019 gjennomførte biblioteket ved HVL ei undersøking av nettsidene. 21 studentar utførte 13 oppgåver som spegla behov som dei fleste vil møte i løpet av studieperioden. Vi fekk då eit innblikk i korleis dei finn fram og kva dei hadde problem med å finne. Sjølv om alle i prinsippet sa at sidene var enkle å finne fram på, så kunne vi sjå at alle sleit med å finne fram på ei eller fleire oppgåver.
Oria var ikkje i fokus, men vi fekk trass det sjå og høyre korleis dei tolkar (og feiltolkar) systemet. I tillegg gjorde vi oppdagingar om korleis studentane orienterer seg i all informasjon dei møter og korleis bibliotekets  opplæring og kommunikasjon kan hjelpe dei å finne fram.

Innlegget vil fokusere på korleis vi gjennomførte undersøkinga og funn de kan ta med vidare i utviklinga av sidene dykkar

Agenda for møtet:

17.35-18.15:
Styringsmodellen for digitalisering i høyere utdanning og forskning, seksjonsleder Kristin Selvaag og avdelingsdirektør Frode Arntsen, begge Unit.

18.15-18.20:
Kort innledning om diskusjoner i Rådgivende gruppe, leder i Rådgivende gruppe Håvard Kolle Riis, Universitetsbiblioteket i Oslo.

18.20-18.35:
Spørsmål og plenumsdiskusjon

Styringsmodellen for digitalisering i høyere utdanning og forskning

Med styringsmodellen for digitalisering i høyere utdanning og forskning har vi fått på plass en samstyringsmodell for enhetlig prioritering av nye digitaliseringstiltak. Digitaliseringsstyret og fagutvalg er etablert, handlingsplan for realisering av digitaliseringsstrategien er vedtatt og porteføljestyringsprosessen for en nasjonal digitaliseringsportefølje er operativ.
Forvaltning og videreutvikling av eksisterende fellestjenester har frem til nå vært gjort på ulike måter, med ulike styringsformer, vedtekter og mandater uten felles føringer eller prioriteringsprosesser. For å sikre felles og enhetlig prioritering, og sammenheng med den nasjonale digitaliseringsportefølje, skal det etableres en enhetlig modell for forvaltning og videreutvikling av eksisterende fellestjenester. Modellen innføres i 2020 på bakgrunn av vedtak i Digitaliseringsstyret 30. januar.

Våren 2019 innså Handelshøyskolen BI viktigheten av å ha korrekt og dokumentert informasjon om originalpriser i Alma. I forbindelse med fornyelse av abonnement og reforhandlinger av lisenser var det behov for å kunne dokumentere prisøkninger og Cost-usage over flere år.

Fra å ha de fleste PO-Line i NOK så vi nødvendigheten av å endre disse til originalvaluta.

Vi vil belyse våre utfordringer, funn, valg av løsninger og gi eksempler på før/etter rapporter.

Denne sesjonen tar for seg følgende innfallsvinkler:
• Forhandlinger / Lisenser / Fornyelser
• Cost-usage / Økonomi
• Registering i Alma
• Analytics rapporter

Gjennom faglige innledninger og diskusjoner ønsker vi å øke bevisstheten rundt metadata-kvaliteten i katalogen. Temaer som blir tatt opp er retningslinjene for konsortiets felles klassifikasjon, bruk av emneord i respektive felt og hvordan man går frem for å unngå å opprette eller importere dubletter.
Denne sesjonen er beregnet på alle i konsortiet som arbeider med å registrere metadata.

Adopted by over 400 academic institutions around the world and 33 institutions in the Nordic countries, Get It Now from Copyright Clearance Center (CCC) provides the rapid delivery of unsubscribed journal content 24/7 from over 18,000 leading journals. In this session we will provide an overview of Get It Now followed by a look at how The Arctic University of Norway is benefitting from the service, including a look at the library patron experience, challenges encountered, and future plans for the service.

Hva er status for utfasingen av BIM, og hvilke alternative løsninger benyttes av institusjonene for å håndtere import av ansatte, studenter og drop-in-brukere? Er vi i mål, eller er det noe som gjenstår for å få brukerhåndteringen på plass? Denne sesjonens innhold og karakter vil bli klarere etter hvert som alternative importløsninger og låneregistreringsløsninger tas i bruk av konsortiet.

Universitetsbiblioteket ved UiT - Norges arktiske universitet bruker EDI (Electronic Data Interchange) for å sende bestillinger fra Alma direkte til sine hovedleverandørers system, og vil vise hvordan funksjonen «Manage EDI Tasks» i Alma brukes for tilbakemeldinger (EDI responses) om PO Lines.

Universitetsbiblioteket i Bergen har høsten 2019 jobbet for å få satt opp Real Time Acquisition (RTA) mot sin leverandør Delbanco. I denne sesjonen får vi høre om formålet med å ta i bruk RTA, litt om prosessen med å sette det opp og om arbeidsflyt og erfaringer så langt

Gjennom faglige innledninger og diskusjoner ønsker vi å øke bevisstheten rundt metadata-kvaliteten i katalogen. Temaer som blir tatt opp er retningslinjene for konsortiets felles klassifikasjon, bruk av emneord i respektive felt og hvordan man går frem for å unngå å opprette eller importere dubletter.

Denne sesjonen er beregnet på alle i konsortiet som arbeider med å registrere metadata.

UBO har tatt i bruk robotløsning for å effektivisere rettighetsklarering i DUO vitenarkiv. Robotisk prosessautomatisering (RPA) er å observere hvordan brukere utfører standardiserte oppgaver i ulike brukergrensesnitt og deretter automatisere disse ved å gjenta oppgavene i en automatiseringsprogramvare. Vi jobber nå med å ta i bruk samme prosessautomatisering for å effektivisere ulike oppgaver i fjernlånsmodulen i Alma.

Arbeidsgruppen for akkvisisjon legger opp til en uhøytidelig, interaktiv sesjon der arbeidsgruppen både svarer på spørsmål og stiller spørsmål. Ta med smarttelefon/nettbrett/laptop til sesjonen for å kunne bidra. Vi ønsker å finne ut mer om hvordan konsortiedeltakerne bruker akkvisisjonsmodulen og dens ulike funksjoner og arbeidsflyt, og hente tilbakemeldinger og innspill.

Vi kommer også til å fortelle litt om hvordan arbeidsgruppen jobber, hvor dere finner informasjon fra oss, og svare på innsendte spørsmål. Du kan sende inn spørsmål på forhånd her.

Arbeidsgruppen for Oria går i dybden på søkeoppsett i Oria. Hva er de, hvordan fungerer de og hvilke effekter kan det ha? Arbeidsgruppen vil også gå igjennom de innsendte spørsmålene fra konsortiet.

Du kan sende inn spørsmål på forhånd her.

Flerdelt sesjon der arbeidsgruppen for fulfillment belyser ulike tema. VI vil svare på spørsmål fra dere, ha en presentasjon av Wikien og vårt innhold der, vise hva vi som gruppe har gjennomført og fått gjennomslag for på vegne av konsortiet og viser riktige stengerutiner av fjernlånet i.f.m. sommer/ombygging etc.

Du kan sende inn spørsmål på forhånd her.

Fra høsten 2020 fases det inn en helt ny programplan for det tradisjonelle bachelorstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap ved OsloMet. Den nye programplanen representerer vesentlige endringer i studieforløpet, og er et forsøk på å tilpasse bibliotekarutdanningen behov og utviklingstrekk i profesjon og arbeidsmarked. Studiekoordinator og førsteamanuensis Kim Tallerås ved Institutt for arkiv-, bibliotek- og informasjonsfag kommer for å presentere status for programmet og noen av tankene bak.

Manuelt arbeid tar lang tid og man gjør fort feil. Denne sesjonen ser på hvordan bruke jobbkjøring i Alma, basert på sett fra søk eller Analytics for å jobbe mer effektivt. Jobber kan brukes for å rydde i samlinger, oppdatere brukere og mye mer. Jobber kan brukes for å gjennomføre prosjekter, eller kjøres fast for å oppdatere ting jevnlig. Her ser vi på litt ulike muligheter jobbkjøring gir.

Del 1 (ca 20 minutter): Kopinor informerer om status for arbeidet med integrasjon mellom pensumlistesystemer og Bolk og en foreløpig rapport fra arbeidet til arbeidsgruppen de har nedsatt. Denne sesjonen er en oppfølging fra forrige BIBSYS-konferanse og innlegget på konsortiemøte i pensumlistekonsortiet i 2019.

Del 2 (ca 15-20 minutter): Høgskulen i Volda har lenket opp pensumlistene i Leganto på høgskolens nettsider. Bente Gunn Lien fra HVO forteller om hvordan de har realisert denne lenkingen ved bruk av API'ene til Leganto. Dette vil primært være fra et ikke-teknisk perspektiv.

Den nyeste versjonen av COUNTER-standarden for elektroniske biblioteksressurser ble lansert i 2019. Full implementering av COUNTER 5 løser mange av problemene med ulik registreringspraksis og over-aggregert statistikk vi kjenner fra tidligere. Dette muliggjør langt mer presise analyser. Dog viser erfaringer fra leverandører som allerede har implementert COUNTER 5 at det varierer hvor mye som faktisk har blitt innført. Det er også uklart om hele standarden noen gang kommer til å bli implementert av alle leverandører. I denne sesjonen diskuterer vi det gode, det praktiske og det lite sannsynlige med COUNTER 5.

Nasjonalt Vitenarkiv – status på prosjektet

Bakgrunnen for prosjektet er utredningen av nasjonalt vitenarkiv som hadde utspring i Nasjonale mål og retningslinjer for åpen tilgang til vitenskapelige artikler som ble lansert av regjeringen 22.august 2017.
Retningslinje nummer 2 er grunnlaget for utviklingen av et nasjonalt vitenarkiv:
Alle vitenskapelige artikler basert på offentlig finansiert forskning skal deponeres i et egnet vitenarkiv senest ved publiseringstidspunktet, uavhengig av publiseringskanal og uavhengig av når det er mulig å gjøre dem åpent tilgjengelige.