Seminar om håndtering av forskningsdata 


Den 17. oktober 2018 arrangerte Unit et seminar om håndtering av forskningsdata. Formålet med seminaret var å kartlegge hvilke behov og forventninger universiteter, høyskoler og forskningsinstitusjoner har knyttet til rollen datakurator.

Katrine Weisteen Bjerde, fra Unit – Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning, åpnet med å orientere om direktoratets mandat. Unit skal bidra til nasjonal samordning og forvaltning for IKT-området, og har myndighet til å treffe beslutninger innenfor sine hovedområder. Videre ble en modell for medvirkning og brukerinvolvering i arbeidet med håndtering av forskningsdata presentert. Unit skal sammen med sektorene utarbeide en handlingsplan for digitalisering.

Med forskning som bakteppe

Live Kvale, doktorgradsstipendiat OsloMet og hovedbibliotekar ved UiO, snakket om kunnskapsinfrastruktur for forskningsdata i Norge. Kvale belyste at et av aspektene som definerer infrastruktur er at en ikke merker at den er der før den ikke fungerer, «becomes visible upon breakdown». Samt pekte på flere spennende aspekter ved temaet og stilte også spørsmålet hva kunnskapsinfrastrukturen skal bestå av:

  • Provenanse– lett å finne ut hvem som har skapt dataene og hva de er brukt til.
  • Brukervennlighet
  • Datapublisering, impliserer også metadata
  • Nok lagringsplass
  • Avanserte samtykke og personvernsmuligheter for deltagere i forskningsprosjekt.

Kvale stilte videre spørsmål ved hvordan infrastruktur bedre kan legge til rette for transparensen og etterprøvbarhet i forskning, og understreker at forskere ønsker å dele data – men at forskere må tas med i utviklingen av tjenester og at de ikke er en ens gruppe.

Lagring av forskningsdata

Hans Eide, Uninett Sigma 2, tok opp problematikken med fysisk lagring av forskningsdata, og at forskningsdata havner i skuffer, skap, skyen og Dropbox. Nåsituasjonen preges av noen få nasjonale lagringsløsninger med (fag)spisset fokus, bl.a. Sigma2/NIRD, NMDC, ELIXIR m.f. Det er også individuelle institusjonelle løsninger og ulike grader og implementering av skylagring.

Lagring av forskningsdata er utfordrende, fordi man må forholde seg til ulike datatyper; kalde data, varme data, rådata, og bearbeidet data. Forskjellig anvendelse av dataene gir ulike behov for lagring og bruk. Det finnes ikke èn fysisk løsning for håndtering av data, men vi kjenner noen av egenskapene til felles løsninger. Løsningen trenger ikke å implementeres alt på en gang, og man kan eller bør bygge på noen etablerte lagringsstrukturer.

Uninett-prosjekt har startet et prosjekt som skal kartlegge lagringsbehovene i UH-sektoren og hvilke løsninger som finnes. Prosjektet startet høsten 2018, og skal innen 01. mars 2019 levere en rapport med kartleggingsresultater og forslag til tiltak. Les mer om prosjektet her.

Ørnulf Risnes, Maria Francesca Iozzi og Katrine Utaaker Segadal (fra henholdsvis NSD, Uninett Sigma og NSD) presenterte arbeid med å etablere løsning for Data Management Plan (DMP) i Norge og lanserte nettstedet researchdata.no.

Vigdis Kvalheim, Norsk senter for forskningsdata (NSD), informerte om pågående arbeid med å etablere en nasjonal node av Research Data Alliance (RDA), som arbeider med å understøtte både teknologiske og kompetanse behov for å få delt forskningsdata.

Ny rolle som datakurator?

Jan Erik Garshol, Unit, presentert en konseptuell modell av et forskningsprosjekt, med fokus på handtering av forskningsdata, se modellen her. I modellen er kuratoren visualisert som en damefigur.

Et forskningsprosjekt starter med en gruppe forskere, søknad og DMP, det opprettes prosjekt og arbeidspakker. Noen resultater blir publiserte, andre blir arkiverte. Datakuratoren deltar i prosessen med institusjonell publisering og arkivering og lignende.

Modellen var utgangspunkt for diskusjon i grupper, med ønske om svar på spørsmål om hvilke prosesser det er viktig å ha med kuratoren i, hvordan kuratorrollen bør defineres i ulike prosesser, hvilke tjenester burde være felles til forskeren og/eller institusjonen, samt hva må ivaretas for at flere skal velge å ta i bruk fellestjenester?


Del: Share to LinkedIn Share to Facebook Share by mail Share to Twitter